Nesetetthet
Nesetetthet oppstår når man får nedsatt luftmengde gjennom nesen, slik at man blir tvunget til å åpne munnen for å puste. Nesetetthet kan være svært plagsomt. Man blir tørr i munnen, og luften fuktes og varmes ikke opp tilstrekkelig før den kommer i luftrøret. Nesen renser også luften, dette mangler ved munnpusting. Nesetetthet kan også bidra til snorking.
Årsaker til nesetetthet
Det er en rekke forskjellige årsaker til at man kan være tett i nesen. Hos barn under 8 år er årsaken i de fleste tilfeller store falske mandler. Hos voksne er de tre viktigste:
Nesemuslinger
Den hyppigste årsaken til nesetetthet. Vi har på hver side av nesen to til tre nesemuslinger (concha). De former tverrsnittet i nesen til en smal spalte. Det gir en stor overflate hvor luften må strømme forbi. Luften varmes opp og fuktes, og støvpartikler fanges opp i slim og svelges til slutt. Luften blir renere, og når kroppstemperatur og 100 % fuktighet før den kommer ned i lungene.
Den nederste nesemuslingen (concha inferior) regulerer luftstrømmen. Når den fylles med blod, blåses den opp som en ballong og gjør spalten smalere. Derfor vil ca. 80 % av befolkningen oppleve at ett nesebor alltid er tettere enn det andre, og at det skifter side.
Overreagerer nesemuslingene, kan nesen bli helt tett. Det kan skyldes allergi, irritasjon fra kjemikalier eller feil regulering.
Misbruk av nesespray
Ofte er grunnen til nesetetthet misbruk av vanlig nesespray som Otrivin, Rhinox eller lignende reseptfrie sprayer. Saltvannsspray kan hjelpe og er ikke skadelig. En overgang til kortisonnesespray på resept kan også hjelpe, men det er ofte en vanskelig overgangsperiode på minst 3 uker.
Neseskilleveggen
Den nest hyppigste årsaken til nesetetthet. Neseskilleveggen skiller høyre nesebor fra venstre og strekker seg ca. 6 cm bakover i nesen. Den fremre delen er laget av brusk og kan beveges, mens den bakre delen er laget av ben. Hele neseskilleveggen er dekket av slimhinne.
Neseskilleveggen kan være skjev fra fødselen av og bli mer skjev med tiden. Ofte skyldes det et traume, som slag eller fall mot nesen. Både brusk og ben kan gi nesetetthet.
Er neseskilleveggen årsaken, vil bruk av vanlig nesespray (Otrivin, Rhinox) ofte ikke hjelpe nok. Da må man rette den ut ved en operasjon som heter septumplastikk.
Nesevinger
I 10–20 % av tilfellene skyldes nesetetthet at nesevingene klapper inn ved innpusting. Dette er en tilstand ikke alle ØNH-leger legger like stor vekt på eller vet hvordan de skal behandle.
Ca. 80 % av befolkningen kan bevege nesevingene. Normalt skal nesevingene spiles litt ut ved innpusting. Noen kan bevege nesevingene, men gjør det ikke til riktig tidspunkt – dette kan trenes foran speilet.
Andre kan bevege nesevingene, men har likevel en tranghet på innsiden av nesevingen. Er nesevingen problemet, blir det ofte bedre når man trekker kinnene til siden (Cottles manøver), eller når man drar nesevingen forsiktig ut til siden.
Neseplaster som Breathe Right fungerer ofte bra, men kan løsne i løpet av natten hvis man ikke har avfettet huden først. En annen ulempe er kostnad over tid. Nesebøyler er en god løsning, og det finnes flere typer på apoteket. Mange pasienter har god erfaring med NasiVent, som kan bestilles på nett.
Sammensatte årsaker
Noen ganger skyldes nesetetthet en kombinasjon av flere av årsakene over. En nøye undersøkelse hjelper videre. Ofte må man først behandle én problemstilling og se om det er tilstrekkelig, og eventuelt ta neste steg senere.
Andre årsaker til nesetetthet
Polypper
Polypper i voksen alder er noe annet enn «polypper» hos barn (falske mandler/adenoide vegetasjoner). Polypper kan tette både nese og bihuler. De oppstår når slimhinnen i nesen overreagerer og hovner opp over tid, og danner geleaktige poser i nesen.
Polypper har ofte sammenheng med astma og allergi. Astma kan forverres når det foreligger polypper. I tillegg til nesetetthet er man ofte plaget av mye slim i nesen.
Polypper diagnostiseres med endoskopi i nesen. Første behandling er alltid kortisonnesespray (for eksempel Nasonex, Avamys). Ved regelmessig bruk vil polyppene ofte trekke seg tilbake. Ved behov kan det kombineres med antibiotika eller kortison i tablettform. Hjelper det ikke, kan polyppene fjernes kirurgisk – ofte i lokalbedøvelse, eventuelt med lett sedasjon.
Skorper i nesen
I en tørr nese kan det danne seg skorper. Tørrhet kan skyldes for lite væskeinntak – da er det lurt å drikke minst 2 liter vann om dagen. Andre årsaker kan være høy alder eller revmatisk sykdom som Sjøgrens syndrom. Da er ofte også munn og øyne tørre, og mange opplever leddsmerter. Blodprøver og eventuelt prøve fra små spyttkjertler i underleppen kan gi mer informasjon.
Tumor
Svulster (inkludert kreft) i nesen er svært sjeldne, men kan oppdages ved endoskopisk undersøkelse og prøvetaking.